Mange mennesker med lumbal artrose lurer på om det er tillatt å gå, eller om det faktisk vil øke symptomene. Denne artikkelen forklarer når det er aktuelt å gå for å fremme optimal helbredelse, og når det er bedre å finne alternativer for ikke å forverre tilstanden din.
Innhold
Innhold
Påminnelse: Lumbal artrose
Lumbal artrose oppstår når brusken som beskytter leddene i korsryggen slites ned og sprekker, irriterer nervene rundt beinene, samt nerverøttene i nærheten.
Slitasjen av ryggvirvelleddene på lumbalnivå forårsaker en vertebral komprimering over tid, samt dannelsen av beinprominenser kalt osteofytter.
Artrose kan ramme alle, men det er mest vanlig hos kvinner og personer over 50 år. Risikofaktorene for slitasjegikt er hovedsakelig genetikk, men også andre faktorer som stillesittende livsstil eller overvekt.
For å vite alt om lumbal artrose, se følgende artikkel.
Fordeler med å gå
Generelt er turgåing en kardiovaskulær aktivitet med flere fordeler for leddene, hjertet og den generelle helsen. Blant de viktigste er følgende:
Å gå fremmer brusknæring og mobilitet
Å gå aktiverer blodsirkulasjonen og optimerer produksjonen av leddstoff. Skjøtene og ryggvirvler korsryggen er da bedre næret og bedre smurt, noe som vil optimalisere mobiliteten.
Å gå forbedrer fleksibiliteten og korrigerer holdning
Å prøve å avhjelpe gangproblemer med lette øvelser bidrar til gradvis eliminering av stivhet og bevegelighetsbegrensninger.
Å gå styrker muskel- og skjelettsystemet
Å gå styrker muskler, bein og sener i ryggen for bedre støtte. Det vil derfor være en forbedring i assimileringen av traumer og sjokk som kan skade leddene. Slitasjen reduseres da, eller til og med unngås.
Å gå er også effektivt mot smerte
Siden ernæringen til bruskene er forbedret, vil effekten av slitasje, spesielt smerte, reduseres.
Å gå fremmer selvstendighet
Du trenger ikke lenger være avhengig av andres hjelp for å gå. Dette optimerer selvtilliten, i tillegg til å frigjøre hormoner (endorfiner) som fremmer velvære.
Kan vi gå i nærvær av lumbal artrose?
Med tanke på de mange fordelene med å gå, er det fornuftig å anbefale denne fysiske aktiviteten for restitusjon. På den annen side, i nærvær av lumbal smerte, vil visse elementer måtte tas i betraktning.
Hvis tilstanden er alvorlig, vil gåing være kontraindisert. Følgende symptomer krever for eksempel akutt legehjelp, og ingen trening bør utføres før diagnosen er bekreftet:
- Konstant, progressiv, ikke-mekanisk smerte: Du finner ingen hvilestillinger og ingen bevegelsesretning ser ut til å lindre symptomene dine? Gå til lege for å avklare situasjonen.
- Brystsmerter eller alvorlig abdominal: Det er vanlig at korsryggsmerter fra lumbal artrose stråler nedover benet. Men hvis smertene dine forårsaker magesmerter, bør du konsultere.
- Vesentlige nevrologiske lidelser: Selv om parestesier er en del av lumbal artrose (som prikking), svekkelse av begge bena assosiert med alvorlig nummenhet eller prikking, og svakhet som forårsaker vanskeligheter med å gå, bør undersøkes.
- Konstante nattsmerter: Hvis nettene dine er smertefulle og du ikke kan finne posisjoner for å lindre smerten, søk om råd fra en lege (enda mer hvis du har nattesvette, frysninger eller feber)
- Uforklarlig vekttap: Har du ikke gått på diett eller begynt på et treningsprogram, men ser ut til å gå ned i vekt i løpet av ukene? Kanskje du kjenner på kvalme eller tap av matlyst? Snakk med legen din umiddelbart!
- Sadelbedøvelse: Hvis du har noen sensorisk svekkelse i regionen perineum (som merkelige opplevelser i området av kjønnsorganene), bør dette kreve inngripen fra en lege.
- Urin- eller fekal inkontinens med nylig debut: Jeg tør å håpe at du tar kontakt med en gang hvis du mister kontrollen over lukkemusklene!
- Blod i urin eller avføring: Trenger ikke si mer...
For resten vil tillatelsen til å gå eller ikke avhenge av symptomene som presenteres under turen. Hvis smertene blir verre etter å ha gått, bør noen innstillinger justeres for å kontrollere symptomene (se neste avsnitt). Hvis ubehaget vedvarer til tross for alt, vil gåing være kontraindisert foreløpig, og alternativer må finnes. En helsepersonell (som f.eks fysioterapeut, fysioterapeut eller osteopat kan veilede deg og bestemme hvilke aktiviteter som skal foretrekkes.
Til slutt, hvis gåing ikke forårsaker smerte (eller til og med lindrer symptomer), vil det selvsagt bli anbefalt med tanke på de mange fordelene.
Praktiske råd
Som nevnt er det alltid mulig å justere visse parametere for ikke å forverre lumbal artrose. Hvis gåing forårsaker ubehag, kan du prøve dette:
• Reduser ganghastigheten ved å gå saktere
• Reduser avstanden ved å ta regelmessige pauser
• Bytt gangflate (på gress eller en løpebane)
• Bruk gåsko med støtte
• Ta medisiner eller bruk varme på forhånd for å lette gange.
• Påfør is etter turøkter
• Øv øvelser av respirasjonsmembran under gange for å lette blodsirkulasjonen og oksygenering av vev.
• Øv på meditasjonsteknikker (som f.eks mindfulness meditasjon) under gange for å modulere symptomene.
• Øv på dynamisk tøying før gåøkten
Som du har sett, er det flere løsninger du kan prøve før du definitivt slutter å gå – til tross for den uførbare smerten.