Artikkel gjennomgått og godkjent av Dr. Ibtissama Boukas, lege med spesialisering i familiemedisin
En flavectomy er kirurgisk fjerning av gult leddbånd. Denne operasjonen reduserer trykket som utøves av et hypertrofiert eller dysfunksjonelt ligamentum flavum i spinalkanalen, og reduserer dermed smerte.
Denne artikkelen forklarer alt du trenger å vite om flavectomy.
Definisjon og anatomi
De gule leddbåndene er leddbånd som løper mellom laminae ryggvirvler fra ryggrad. De finnes langs hele ryggraden (på begge sider), fra virveldyr cervical C2, opp til vertebra S1.
De har elastiske fibre som lar dem trekke seg sammen naturlig, på en måte. Derfor hjelper de i forlengelsen av ryggrad og opprettholde oppreist holdning. I tillegg forhindrer de gule leddbåndene overdreven fleksjon av ryggraden på grunn av spenningen.
Det gule leddbåndet kan gjennomgå degenerasjon med alderen, eller etter gjentatte traumer. Under disse omstendighetene mister den elastisk kapasitet og øker i tykkelse. På grunn av hypertrofi (kalt gult leddbåndshypertrofi), kan andre relaterte strukturer være irritert, klemt eller til og med komprimert. Vi tenker spesielt på ryggmarg og nye nerverøtter.
Dette kan føre til potensielt alvorlige ryggradsskader, som f.eks cauda equina syndrom, Un smal lumbalkanal, eller til og med en ryggmargskompresjon.
prosedyre
En flavectomy utføres for å dekomprimere ryggmargskanalen. Enten på grunn av hypertrofi av det gule leddbåndet, eller diskusprolaps tvinger det gule leddbåndet til å synke ned i Spinalkanalen, vil eksisjon av dette ligamentet frigjøre press på ryggmargen og ryggmargen.
Flavektomi er noen ganger assosiert med laminektomi for bedre å frigjøre ryggmargskanalen.
Andre typer dekompresjonskirurgi
Alternativer til flavectomy inkluderer:
- Laminoplastikk
- Laminektomi
- Discectomi
- Korpektomi
- Foraminotomi
- Artrodese
Det skal bemerkes at den optimale kirurgiske teknikken for behandling av spinal kompresjon eller nerverøtter forblir kontroversielle. En tilnærming er ikke nødvendigvis overlegen under alle omstendigheter, og det beste alternativet vil avhenge av pasientspesifikke anatomiske og symptomatiske faktorer.